Det var håp om å møte Jesus
 

17.sept.15 0839

Nå utsetter jeg jo jobben mer bare for å skrive det her. Men jeg har en fantastisk jobb, så er jo opp til meg når jeg vil jobbe egentlig, så lenge jeg er ferdig helst før 15. Og i dag er det mest trapper... så ikke noe tidsfrist. Men tilbake til DRØMMEN jeg hadde i natt til i dag. Da jeg fortalte Miriam min samboer det sa hun "kanskje det er en profeti" vel, jeg tror ikke det, jeg vil ikke henge meg opp i slikt at jeg TROR det betyr det og det at det var fra Gud liksom, da kan jeg gå i fellen overtroisk og kanskje er noe djevelen vil ødelegge for meg. Men jeg brenner for det, og at jeg vil bare satse mer på det jeg ønsker i det.
 

Jeg drømte om at jeg snakket med barndomsforelskelsen min. Som jeg ikke hadde sett på 13 år og heller ikke hadde hatt kontakt med, som ga seg ut å ha likt meg også. Altså i virkeligheten kom vi i kontakt igjen høsten 2014 og begynte å planlegge å prøve å møttes igjen. Men så fikk han kjæreste, så skjønner at det er risikabelt å treffes, fordi det kan distrahere forholdet han er i nå, så han svarte ikke lengre. Vi har helt forskjellige liv, så selvsagt kan det krasje, i og med at jeg er kristen og han ikke og jeg ikke er vant med å være en ikke kristen og han ikke er vant med å være med kristne, kanskje det hadde ført til heftige diskusjoner? Men skal ikke gå mer inn på akkurat det... er bare en av grunnene til at vi kanskje ikke har hatt det naturlig å treffes igjen samtidig som det hadde vært utrolig kleint.
 

Jeg drømte om at jeg igjen hadde kontakt med han og skrev med han. Så nevnte jeg at jeg skulle på en leir, med konserter og sånn. Han dukka pluttselig opp på den leiren, for han syntes det nok virket interessant med disse konsertene. Men det var jo egentlig menighetstur med menigheten min, og at konsertene var egentlig bare lovsangstundene, jeg bare finpusset på det så han skulle liksom forstå det, for lovsang stundene er jo som konsert for meg... Han hadde med datteren sin. Og var litt sky, vi snakket ikke sammen da vi så hverandre. Han gikk for seg selv og så på et eget rom. Men så skulle det være møte, så da tok jeg sjansen. Jeg gikk inn og oppmuntret han, at det var jo også folk å bli kjent med. Ja, han ble med, og jeg var glad for å endelig komme i kontakt med han.. etter 13 år, in real life. "Hvor er datteren din da?" spurte jeg "hun ligger og sover i skuffen" haha, men det jeg så i drømmen var jo en katt som sov i skuffen hehe. Men ja, hun var under kontroll... Så dro vi på møte, og jeg etterhvert presenterte han for mine venner så han kunne bli litt kjent med folka og oppmuntra han at lovsang har faktisk gjort så enkelte som venninna mi eksempel, ble helt kvitt angsten, han fikk sjokk over det da. Det er kraft i lovsang! At det er fred bringende, og vet at det skal kunne være oppbyggende, bare man slipper det til.
 

Jeg våknet opp med litt større tro og større brann.. Jeg var så begeistret at jeg hadde fått med meg han på noe kristent. Det jeg bare ønsker meg mest er at han skal være med til himmelen for han fortjener det. Jeg ble så glad av at han faktisk var åpen... det var håp om å møte Jesus... Det var virkelig håp. Jeg må fortsette å be for han! For han får ikke lov til å ende opp i helvete. Det var bare en drøm... men jeg vet Gud ønsker det like mye, så da er det håp! Jeg trenger vel bare å be! For Gud gjør jo det han vil, men han trenger medarbeidere i bønn for å gjøre det.
 

Under er sangene jeg har skrevet om han i brann for takknemlighet og ønske om å se han igjen som den fantastiske personen han var:

"Still glowing in my heart"

Tilbake til der det startet

7.mars 2016