Av mine egne erfaringer så er det en tid man fokuserer på Gud, man sletter alt i fantasien og tanker og ber kort om at Gud skal vise meg noe. Profeti er en nådegave, og nådegave er noe som oppbygger en selv samtidig som det oppbygger andre. Profeti er en oppmuntring fra Gud som kan avsløre mørke med sitt lys. Det er sannheter, og kan både være sannheter fra fortiden, nåtiden og fremtiden. Men som gjerne man ikke har fornuft til å se selv, som man bare trenger den overnaturlige Hellige Ånds ledelse til å se. Og profetisk sang, handler om for meg å la musikken åpne opp for hva Den Hellige Ånd vil vise meg å synge ut til folket. Og jeg opplever igjen og igjen at det spørs på mengden av publikummere som gjør det lettest å få noe. Jo flere det er jo mer kjerpet blir mitt fokus og det er lettere å synge spontant. Jeg har opplevd å få bilder jeg synger ut fra og i det neste øyeblikk må jeg bare stole på å få noe før jeg er tom for ord. Mens andre ganger ser jeg en hel historie jeg kan synge ut fra.

Jeg tror på at Gud vil bruke denne gaven. Fordi det er til oppbyggelse av menigheten og hvert enkelt menneske som hører på. Under vil jeg fortelle om de gangene jeg har tatt det i bruk. Jeg har tro på at jeg har en oppgave å gi rom for Den Hellige Ånd, for der Den Hellige Ånd er, er det også åpenbaring. Det er en fordel for meg å komme en sted, uforberedt og allikevel kan bidra med Guds spontanitet. For det er nettopp det Gud vil ha mer av, en frihet som han kan nå flere på. For under mange lovsangs stunder, blir det valgt sanger som man tror kanskje passer, til og med ber over sangene og nå enkelt menneskene. Men hva med de behovene som bare Gud ser? Som ikke vi ser? Jeg vil være med å nå de behovene Gud bryr seg om til enhver tid. Og la han legge dem ned i min frihet til å nå de Gud tenker ekstra på. Så håper jeg får oppbyggelse til å fortsette og et sted å utvikle meg. For dette er noe av det viktigste jeg gjør i musikken.